Trygve Bornø har forlatt oss
Skeids mangeårige kaptein har gått bort
Foto: Thomas Brekke Sæteren, NFF
Trygve Bornø døde fredag 15. november, 82 år gammel. Han var klippen i Skeids A-lag fra han kom til oss i 1964 til han ga seg etter 1978-sesongen. Da hadde han vært med på å vinne cupen to ganger, i 1965 og 1974, og å ta Skeids eneste seriemesterskap, i 1966.
Med 419 kamper på A-laget er han på tredjeplass på Skeids adelskalender, bak Hans Nordahl (544) og Arne Winther (430). Med 43 landskamper er han på fjerdeplass blant Skeidspillere, bare slått av Tore Egil Johansen (52), Daniel Braaten (52) og Finn Thorsen (48).
Trygve var fra Harstad, der han vokste opp i et område som på folkemunne het «Chicago». Han begynte tidlig med fotball og debuterte på A-laget til Harstad Idrettslag (HIL) allerede som 15-åring. Han rakk både å bli nordnorsk mester (slo Bodø Glimt!) og spille fem landsdels-landskamper, før han i 1964 begynte på Krigsskolen i Oslo. Skeids formann Rolf Ridar hadde forbindelser til Harstad, og det var over et rekesmørbrød på Grand at han ble Skeid-spiller, har Trygve Bornø fortalt.
Etter Krigsskolen fortsatte Trygve i Forsvaret på Østlandet en stund, men i 1969 måtte han returnere til Harstad for å bli troppssjef. Det kunne nok ha vært fristende å gi seg da, for han måtte mange ganger reise opp og ned på dagen for å spille kamper. Men i 1970 rykket Skeid ned for aller første gang, og det tok Trygve et ansvar for å rette opp. Sammen med veteranene Kjell Kaspersen og Frank Olafsen sørget han for at klubben tok raskeste vei opp igjen. I 1975 bar det ned i 2. divisjon igjen, men nok en gang var Trygve med på å ta oss opp på øverste hylle, før han til slutt som 36-åring overlot midtbanen til yngre krefter.
Bjørn Skjønsberg spilte sammen med Trygve fra 1971 til 1978. Av Trygves mange gode egenskap trekker han spesielt fram lojaliteten til oppgavene på midtbanen:
- Han var alltid til å stole på, løp mye, var god til å bryte, og spilte sjelden en dårlig kamp. Så gikk vel ikke alltid pasningene dit han hadde tenkt, men desto morsommere var det at det var akkurat han som la den siste avgjørende målgivende pasningen da vi vant cupfinalen i 1974, sier Bjørn.
Etter den aktive karrieren fortsatte Trygve sitt engasjement for både Skeid og fotballen, med flere styreverv og lederstillinger i forbundet. Hos oss vil han bli husket som en beskjeden og tvers igjennom solid hedersmann som med sikker hånd styrte Skeid-skuta på banen gjennom klippefylte farvann.
Vi lyser fred over Trygve Bornøs minne.