Minneord om Tore Stenslie

(Tore foran lagbildeveggen på Skeidhuset. Foto: Eirik Lindahl)

Tore Stenslie døde lørdag 16. november, 91 år gammel.

Tore var en bauta i Skeid Aktiv/Skeid Eldres i mange, mange år.
Han var sekretær i styret så seint som for noen få år siden og preget møtene med sin sindige ro, positive innstilling, veloverveide ord og gode sangstemme. Tore var på hvert eneste møte så lenge helsa tillot det – og det var lenge, helt til over 90 år!

Tore ble født 2. april 1933 og vokste opp øverst på Torshov. Der begynte han tidlig med både fotball og bandy. Det ble til slutt bandyen som fikk mest glede av Tores idrettstalent. Fra 1956 til 1965 hadde Skeid A-lag på øverste nivå, og Tore var fast på laget. Da han ga seg, hadde han spilt hele 182 A-kamper.

– Han var ikke av de raskeste, men slo sjelden en feilpasning, husker Erik Hansen (tidl. formann i Skeid og president i Norges Bandyforbund), som spilte sammen med Tore. Det gjorde også Frank Olafsen (11 landskamper i bandy), som husker Tore som en teknisk god spiller med et meget godt tilslag på bandyballen.

Tore jobbet hele sitt yrkesaktive liv i Braathens Safe (flyselskap). Han begynte som 18-åring, og fikk etter hvert ansvar for å planlegge den omfattende chartertrafikken til selskapet.

Tore bosatte seg først på Tveita, så på Haugerud, der de to døtrene ble med i håndballen. Tore stilte også der opp for lokalklubben, spilte old boys fotball, og er ett av ganske få æresmedlemmer i Haugerud IF.

I 2003 døde dessverre hans kone Tove fra ham. Men gjennom veteran-tennisen var han så heldig å møte Margo, som ble ved hans side i 20 år til det siste. Hun var der da han i Spania fikk meldingen om at huset hans i Oslo var i ferd med å brenne ned. Det tok han med fatning, og fikk det bygd opp igjen etter de originale tegningene. Alt han eide forsvant i brannen, men etter hvert begynte noter - Tore var glad i å spille piano - og bøker fra loppemarkeder å fylle opp huset igjen. 

Mannen fra forsikringsselskapet merket seg også Tores positive innstilling, forteller døtrene Anne og Beate:

– Han sa at han ikke hadde møtt noen som hadde tatt en så stor brann med en sånn sinnsro.

Men slik var Tore. Vi vil savne hans lyse sinn, og vi lyser fred over hans minne.