Johs Bjørndal er død

Fredag 1 mars døde Johs Bjørndal. Han ble 67 år. Uka før følte han seg litt dårlig. Etter litt usikkerhet gikk alarmen og han ble lagt inn på intensiven på Ullevål.  Det ble konstatert blodforgiftning.

Johs var en av de «nye» ekte Skeidguttene. En som var oppvokst på Disen. Han fikk med seg siste delen fotballens storhetstid på 60-tallet og forble Skeidgutt først som spiller på aldersbestemte lag og seinere som lagleder og trener for de tre guttene sine, i både fotball og bandy. Han var en ivrig skiløper og syklist, med Birkenmerket i begge grener. Han holdt på med fotball i Skeid helt til Old Boys laget, men måtte gi seg etter en hofteoperasjon. Den forhindret han ikke i å sykle og gå på ski. Ei uke før han plutselig følte seg dårlig gikk han Grenarderløpet. 9 mil gjennom Nordmarka.

Johs arbeidet som journalist og ble med i redaksjonen for Skeids 100 års jubileumsbok. Han fikk ansvaret for å skrive om Skiavdelingen. Slik vil han for all framtid ha en plass i Skeids historie. Før det var han også med på utgivelser av bladet Sa-sa-sa.

Johs flyttet inn i rekkehusene på Disen i 1959, bygget av Statstjenestemennes boligbyggelag. Da var ikke Skeid en klubb hele klasser meldte seg inn i. Bare de beste fikk bli med. På løkka dannet de gatelag. Johs var blant de beste og slapp til i Skeid som 10-11 åring. To Skeidopplevelser står nok igjen som de fremste. Kampen mot Rosenborg i 1969 var den ene. Da måtte man til slutt åpne alle publikumsinnganger for å hindre at folk ble skadet i trengselen. Hvor mange som var inne vet ingen. Tellingen sluttet på 24 500 tilskuere. Den andre var cupfinalen i 1974, mot Viking. I øsende regnvær satt Disenguttene på andre rad på den gamle hovedtribunen. Etter kampen gikk de rett ut på banen og ble fotografert i en gjørmete midtsirkel. Skeid vant 3-1. Johs hadde et kort opphold på Kjelsås, før han bygget seg hus i Fagerliveien, et godt steinkast fra Skeidbanen.

Johs var ikke redd for å ta i et tak og med en lun og litt barsk humor ledet han an når vennegjengen fra Grefsen overnattet i Nordmarka før 5-mila i kollen, fortærte det årlig Smalahovudet på deres felles hytte i Romeriksskogen eller dro på skimesterskap.

For oss som sto Johs nær er dette uvirkelig. Han var den sprekeste av oss. Nå er han borte, men minnene lever.

Vi sender våre dypeste kondolanser til Ann Christin og de tre sønnene Torgeir, Eivind og Simen.